Tog, Tankemønstre og Stillhet

I en vanlig hverdag skjer ting automatisk, ofte uten at vi engang legger merke til det.

Selv etter mange år med meditasjon og oppmerksomhetstrening kan jeg fortsatt lett gli inn i en tankeprosess som kommer så automatisk at jeg nærmest ikke forstår hva som skjer før jeg er midt inne i det.

Som en 5er personlighet i enneagrammet har jeg en tendens til å føle meg litt overveldet av omverdenen. Det trigger tanker i meg at jeg må ha en ”plan klar” i tilfelle noen snakker med meg.

Når jeg tar toget til jobb kan jeg tenke: ”Dersom det er noen som hilser på meg så later jeg bare som om jeg hører på musikk og ikke ser det”. Så går jeg inn på toget med en underbevisst forventning om at jeg vil bli ”hilst på”, og bruker energi på å unngå det.

Når jeg blir oppmerksom på dette mønsteret, når jeg husker å ”stoppe opp og legge merke til”, kan jeg se tankene komme – ”Der var de tankemønstrene”, la dem være det de er, bare tanker, og heller legge merke til pusten min i kroppen, legge merke til hvordan underlaget under føttene kjennes, sokkene mot huden i skoen.

Sittende på toget kan jeg undre meg over dette tankemønsteret, og la undringen bare ligge, rolig i meg. ”Hmmm.. hvordan påvirker dette mønsteret meg egentlig? Hva skjer med meg i hverdagen når jeg må alltid ha en plan i tilfelle noen kommer meg i møte?”.

Kanskje jeg kan legge merke til hvordan jeg føler meg når jeg undrer meg over dette. Hva skjer med meg når noen kommer meg i møte, kanskje blir jeg overveldet, kanskje føler jeg at noen vil ha noe av meg, noe jeg ikke kan gi.

Undringen kan gi en følelse av tomhet. Tom tomhet, kanskje også hjelpeløshet. Ingenting å gjøre, fullstendig hjelpeløs. Og i bunnen av hjelpeløsheten kommer Stillheten.

Stillheten som holder. Som trøster. Som bærer tid, fortid og fremtid. Stillheten som utvisker alle behov for å forstå. Stillheten som bare er, - er toget, er menneskene, er skogen utenfor som farer forbi. Er meg.

Når vi stopper opp og lar tanker være tanker, lar automatiske mønstre bare være, uten å ha noe behov for å endre. Når vi kan undre oss samtidig som vi er tilstede i kroppen med alle sanseinntrykk, følelser og sinnstemninger som er der. Ja da kan vi gi rom for mer. Om det er Stillhet, Livlighet, Glede eller andre aspekter av livet. En regnbue av kreative grunnleggende inntrykk. Inntrykk som er oss, beriker oss, og smitter over på alt og alle i livets kreative dans.

Hva det er.

Det er tull sier fornuften.

Det er hva det er sier kjærligheten.

Det er en ulykke sier beregningen.

Det er kun smerte sier frykten

Det er håpløshet sier innsikten

Det er hva det er sier kjærligheten.

Det er tåpelig sier stoltheten

Det er slurv sier forsiktigheten

Det er umulig sier erfaringen

Det er hva det er sier kjærligheten.

Erich Fried, oversatt av Michael de Vibe.